Dette bildet illustrerer min største naturopplevelse til dags dato!
Som sikkert mange av dere har oppdaget så er jeg en ivrig hegrefotograf. Jeg synes det er utrolig spennende å snike meg innpå disse skye fuglene. Dette krever en helt spesiell teknikk som jeg tidligere har skrevet mye om. Det er en slags åleteknikk som dere bare må prøve ut! Nå har jeg nemlig enda et ”triks i ermet”.
Jeg har tidligere sagt at 30 meter er en fornuftig avstand til en hegre uten at den stikker av. På dette bildet var jeg bare 12,1 meter unna! Så nær har jeg aldri vært før!
Jeg startet min grasiøse åleteknikk på 30 meters hold. Hegra spankulerte rundt nede ved sjøkanten og jeg nærmet meg ganske raskt. Pulsen steg og jeg forsøkte og ikke puste for høyt slik at hegra skulle høre meg. Jeg passerte 25 meter unna, 20 meter og ved 15 meter kunne jeg høre hegras fotskritt, i det den satte foten et skritt foran seg i tangen. Det var utrolig nervepirrende! Men det var nettopp da det skjedde: Hegra stivnet til og lukket omverdenen ute. Jeg kunne da snike meg ytterligere 3 meter innpå. Da stanset jeg. Nå fylte nemlig hegra hele søkeren! Både batteri og minnekort jobbet heftig i noen minutter før hegra plutselig våknet opp av ”dvalen” sin og spankulerte videre bortover fjøra. Da var jeg storfornøyd med resultatet og snek meg baklengs 20 meter for å unngå å skremme hegra. Det var en helt utrolig naturopplevelse.
Mange av dere savner sikkert mer skarphet på resten av hegra. Men på denne avstanden blir dybdeskarpheten svært liten ved så kraftig tele. En mindre blenderåpning ville gjort både forgrunn og bakgrunn mer fremtredende og dermed ødelagt den fine dybden i bildet. Jeg ville også mistet noen lukkertider, noe jeg ikke hadde råd til med tanke på at bildet er tatt håndholdt liggende med så kraftig tele. Jeg valgte å bruke f/4 pga dybden i bildet, noe jeg liker svært godt ved slike bilder. Duse forgrunner og bakgrunner fremmer hovedmotivet i bildet på en flott måte. Men dette er jo selvfølgelig en smakssak…