Sommernatten er stille, men over syrinbusken summer et lite helikopter i miniatyr. Det er den store snabelsvermeren som har våknet opp til nattens mat-tokt. Denne arten er ganske vanlig på Sør- og Østlandet, og nyere opplysninger tyder i retning at den også har spredd seg vestover. Blant annet er den observert i Bergen og på Voss. Men på tross av at den er vanlig, er den ikke alltid synbar i dagliglivet. Dette har sammenheng med at sommerfuglen tilhører familien tussmørkesvermere, og følgelig bare er på vingene etter at sola har gått ned i nord.

Er man aktiv i sene nattetimer, kan vi imidlertid komme i kontakt med den store snabelsvermeren. Etter mørkets frembrudd, og i sommermånedene, flyr den rundt på åpne områder, enger eller blomsterhager. Der forsyner sommerfuglen seg av nektar fra syrin eller andre vekster. Planten geitrams står også høyt i kurs, noe som gjør at den også kalles geitramssvermer.

I likhet med andre innen samme sommerfuglfamilie, setter ikke den store snabelsvermerer seg på blomstene når den suger nekter. Da svirrer den fra blomst til blomst, står stille i luften og strekker ut sin lange snabel.
Larven til arten, som kan se noe skummel ut, lever i månedene juli og august.

Her i landet er det registrert femten arter innen familien tussmørkesvermere, men enkelte av disse er litt døgnville og flyr midt på dagen.
En av de andre artene er stor snabelsvermer´s mindre slektning; liten snabelsvermer (Deilephila porcellus). Disse skilles fra hverandre på størrelsen og enkelte fargeulikheter.